En livsstilssykdom er en sykdom som vi kan få gjennom den livstilen vi har. Vi bestemmer selv hvordan vi vil leve og gjøre, men vi kan også få konsekvenser ut av det, for eksempel en livsstilsykdom. Noen livsstilssykdommer kan ha vært arvelig, noen oppstår av forskjellige grunner som for eksempel overvekt kommer av et usunt kosthold og lite fysisk aktivitet. Kols kan komme av at du har røyka for mye eller har vært utsatt for noe som har med røyk eller støv å gjøre. Kols er noe du har hele livet, men du kan gjøre tiltak som gjør det bedre. Eksemplene på dette er at når du har fått en livsstilssykdom så kommer du aldri til å bli kvitt den, du må lære deg å leve med den uansett åssen sykdom du har. Men det som er poenget er at hvis du er overvektig så kan du gå ned mange kilo og bli normal, men du må spise sunt, ha et variert kosthold og du må trene regelmessig for å være på det stadiet du er og ikke gå opp igjen. Om du begynner å spise usunt igjen og slutte med den treninga du gjør så kan det godt hende at du kommer tilbake dit du var før du tok tak i problemet. Altså en livsstilssykdom er en sykdom du aldri vil bli kvitt, men du kan gjøre den lettere å leve med!
Jeg fikk i oppgave å planlegge en aktivitet som forebygger mot livsstilssykdommer på min ptf plass. Jeg valgte en form for fysisk aktivitet som å gå en tur med en bruker. Han jeg var på tur med satt i rullestol så han brukte ikke kroppen fysisk. Men det å gå tur for han er noe av det beste han vet og han får mye bedre humør etterpå. I tillegg så setter han veldig pris på om du blir med han en tur og skravler litt.
De fleste livsstilssykdommene kan forebygges med å være i fysisk aktivitet, men siden han satt i rullestol så gjør det jo ikke det med han. Men noe som forebygges er psykiske lidelser og han får dekt mange av behovene sine.
Psykiske behov
Det han får ut av å gå tur psykisk er at han får noe annet å tenke på, han føler seg verdsatt og at det er noen som tar seg tid til å bli med han ut på tur. Det var nok en trygghet for han å ha med seg noen så han slapp å bli forvirret eller å passe ekstra på om det kom biler osv. Han kjører en elektrisk rullestol og det er ganske vanskelig til å begynne med, men han har lært seg det og han klarer seg på egenhånd. Det å kunne kjøre den rullestolen og klare seg sånn på egenhånd, det er en mestrings følelse for han. Om han vil så kan han kjøre helt på egenhånd, men det er jo best om noen blir med han. Det å komme seg ut hjelper også mot stress. Inne på hjemmet så er det jo ganske mye stress så det er nok deilig for han å komme litt bort fra alt og alle der inne. Så han får dekt mange av de psykiske behovene sine ved å være ute.
Fysiske behov
Han får ikke bevegd seg fysisk, men han får frisk luft som er bra for kropp og sinn. Oksygen blir ført rundt i kroppen via blodet. Det er de røde blodcellene som fører oksygen til alle celler i kroppen vår og når det er oksygen i blodet så har det fargen lyse rødt. Om blodet har lite oksygen så er blodet mørke rødt.
Sosiale behov
Han får dekt mange av de sosiale behovene sine. Vi pratet ganske mye hvor jeg spurte han om litt forskjellig som for eksempel om hvilke tv program som kom på kvelden og hvilket fotball lag han heier på og om han hadde vært på noen kamper før. Jeg spurte om ting som han likte og jeg tror han satte pris på at jeg spurte om ting han liker og som han er veldig opptatt av. Han fikk snakket og vært sammen med andre istedenfor at han sitter helt aleine på rommet sitt.
Åndelige og kulturelle behov
Han får ikke dekt så mye av de åndelige behovene, men litt av det kulturelle. Mange her i Norge ser på hestehov og krokuser som vårtegn når snøen nesten er borte. På veien så så vi hestehov nede i grøfta og vi snakket om at nå blir det vår og snøen kommer til å forsvinne. Når vi kom tilbake til hjemme så så vi også et annet vårtegn, nemlig krokusene som stod og blomstret for fullt. Dette var veldig gøy å se fordi jeg mener at når hestehovene og krokusene blomstrer så blir det vår og det er det flere som mener. Det at det er flere som mener det gjør at det blir en slags kultur, akkurat som 17. mai er en kultur. Det er mange som går i 17.mai tog og er med barna på skolen for å feire denne dagen. Det er en kultur for mange å samles på 17.mai for å spise masse god mat og ha det hyggelig sammen.
Forstoppelse:
Det er når fordøyelsen stopper helt opp eller det går lang tid mellom hver gang du har avføring. Det er ikke en sykdom, men det påvirkes av livsstilen. Når man går tur eller mosjonerer, så øker aktiviteten i tarmen og avføringen kommer lettere ut. Forebygging mot forstoppelse er også at du spiser mye fiber, frukt og grønnsaker og får i deg masse væske, helst vann. Hvis vi ikke får i oss nok fiber og vann og er lite aktiv så går avføringen sakte gjennom tykktarmen og alt vannet blir sugd opp og det gjør at avføringen blir hard. Eldre er veldig utsatt for å få forstoppelse siden de sitter veldig mye stille, men med mosjon hver dag så kunne de unngått det!
Blodpropp:
Blodpropp kommer av at det blir åreforkalkninger i blodårene. Blodpropp oppstår som regel av et usunt kostold, altså mye mettet fett som setter seg i åreveggene.Det som tetter igjen blodåren er fettstoffer og bindevev. Om blodåren eller arterien blir for tett så kan det hindre at det ikke kommer nok oksygen fram til cellene. Om en bit av denne åreforkalkningen løsner og farer videre så kan den sette seg som en propp i en av kransarteriene eller at det går videre å setter seg i en av de blodårene som går videre til hjernen. Dette kalles for en blodpropp og en blodpropp kan føre til hjerteinfarkt og hjerneslag. Om man har vondt i leggen for eksempel så er det viktig å ikke masere for om det er en blodpropp så kan en bit falle av og fare til et annet sted og tette seg. Om man får vondt og mistenker at man har blodpropp så ring 113 og legg deg i gangen helt rett ut og lås opp ytterdøra så ambulanse folkene kommer inn. Dette kan redde livet til en person. Mange eldre personer er utsatt for akkurat denne typen livsstilssykdom og man kan dø av den hvis man ikke får hjelpe straks.
De kompetansemålene som ble brukt:
- Planlegge og gjennomføre tiltak som fremmer trivsel og bidrar til økt livskvalitet
Med dette så mener jeg at jeg planla en aktivitet som skapte trivsel og som ble satt pris på. Den brukeren jeg hadde med på tur har selv vært en friluftsperson og det å komme seg ut syns han er veldig godt. Jeg merket med engang når vi kom ut at han slappet av og syns det var godt å komme seg vekk fra mas og tv skjermen.
- Bruke kultur og kulturopplevelser som helsefremmende tiltak
Før han kom på Tyribo så var han veldig glad i natur og i det å komme seg ut. Vi gjorde noe som han kanskje hadde gjort mye før og som betyr mye for han. Vi snakket også om noen vårtegn vi så som var hestehov i grøfta og krokkusene som hadde blomstret utenfor hjemmet. Vi snakket litt om ting som betyr noe for oss og som vi kanskje er glad for da, sånn som vår.
- Følge gjeldende regelverk for taushetsplikt og personvern i helse- og sosialsektoren.
Jeg har skrevet under på at jeg har taushetsplikt når det gjelder brukere. Så det jeg og brukeren snakker om skal ikke jeg fortelle videre til noen.
- Utføre arbeidet på en måte som vekker tillit, skaper troverdighet og positiv dialog med bruker.
Det at jeg tok meg tid til å gå en tur med han så vekker jeg tillit, skaper troverdighet og en positiv dialog med brukeren. Jeg viser at jeg tar meg tid for å bli med han på tur og at han skal skjønne at han er verdsatt.
- Utføre arbeidet på en måte som ivaretar den enkelte brukers selvstendighet, følelse av likeverd og tilhørighet.
Det at jeg tar meg tid til å være med, snakker med han og viser at jeg er interessert i det han snakker om så kan han få følelsen av likeverd og tilhørighet. Det at jeg så han var på tur ut og at jeg tok intiativet til å spørre om han ville jeg skulle bli med, tror jeg han satte pris på. Han bruker en elektrisk rullestol som han styrer selv og da er han ganske selvstendig og han klarer som regel seg selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar